Utfordringer og løsninger

Miljøpartiet De Grønne er del av en internasjonal bevegelse, som består av grønne partier og organisasjoner i mange land.

Bakgrunnen for denne bevegelsen er utfordringene vi står overfor globalt og lokalt pga. menneskeskapte klimaendringer og overbelastning av de fornybare ressursene i verden. Vi har visst dette lenge, nødvendige tiltak kan umiddelbart virke dramatiske og ubehagelige på kort sikt, men vil også gi bedre livskvalitet både på kort og lang sikt. På lang sikt er det dyrere å reparere skadevirkningene enn å forbygge problemene nå. Vi har ingen tid å miste!

De aller fleste partiene har etter hvert oppdaget disse utfordringene, og snakker varmt om miljø i valgkampen. Når valget i enkeltsaker står mellom miljøhensyn og kortsiktig økonomiskvekst som grunnlag for stadig større materielt forbruk, taper likevel miljøet. I slike valgsituasjoner vil MDG velge  miljøet.

Økt materielt forbruk gir ikke bedre livskvalitet for de flest av oss, som allerede har dekket alle nødvendige materielle behov. Hvis alle jordas mennesker skulle ha samme materielle forbruk som en gjennomsnittsnordmann, ville vi trenge tre jordkloder. Likevel legger alle de andre partiene opp til at vi skal tredoble det private forbruket fram til 2060. Dette er uansvarlig politikk!  Enkel logikk tilsier at vi må redusere det materielle forbruket, prioritere ned aktiviteter og forbruk som belaster jordas begrensede ressurser.

 

Vern av biologisk mangfold, natur og jordbruksarealer er også vesentlig for å kunne overlevere jorda og lokalsamfunnet til våre etterkommere i bedre stand enn vi overtok den. Bærekraftige løsninger må være både økologisk, økonomisk og sosialt bærekraftige, både nå og ikke minst på lang sikt

 

Sunn fornuft og grønne løsninger lokalt

Lokalpolitikk er ofte mer spørsmål om sunn fornuft enn ideologier. For MDG er det likevel viktig å fokusere på de «grønne» elementene i alle saker, og det fører oftest også til gode løsninger for folk flest.

 

Kommunens Klima- og energiplan skal være kommunes styringsverktøy for å nå de nødvendige klima og miljømålene som må til. En forpliktende og målbar Klima og energiplan vil ha stor innflytelse på hvordan vi forvalter vår kommune og vil gi føringer blant annet for den videre arealutviklingen i kommunen. Planen har ambisiøse og nødvendige målsettinger:

«For å bidra til at Larvik kommune skal bli en mer attraktiv, livskraftig og levende kommune skal Larvik kommune som samfunn:

  • redusere sine direkte utslipp av klimagasser med 30 % innen 2020 med utgangspunkt i 1990-nivå. Reduksjonen skal omfatte alle direkte utslipp, det vil si fra f.eks. næring, industri, landbruk, innbyggere og tjenesteyting;
  • sikres mot skadevirkninger som følge av klimaendringer
  • være karbonnøytralt innen 2030»

 

Ca. 70% av CO2 utslippene kommer fra veitrafikk og annen mobil forbrenning.  En stor del av el-forbruket går til oppvarming av bygninger. 88% av boligene har elektrisitet som eneste eller viktigste oppvarmingsmåte. Vi må altså redusere transportbehovet, forbedre kollektivtransporten, gå over til kjøretøyer som ikke bruker fosilt drivstoff og redusere energi- og el-forbruk i bygninger. MDG vil kreve at kommunen følger opp planen med målbare kontrollordninger og statistikk for dokumentasjon av målene, hvis ikke vil den ambisiøse planen bare bli tomme ord.

Nye grønne arbeidsplasserer er vår fremtid, enten det er i privat eller offentlig sektor. Vi må gi rom for videreutvikling av de bedriftene vi allerede har, slik at disse også kan danne klynger sammen med nye grønne nyetableringer. Kommunen må være lydhør og legge tilrette praktisk og økonomisk for arbeidsplasser i sentrum og i egne nærings-/industriområder. Kommunen må søke samarbeid over kommune- og fylkesgrensene for å fordele og tilrettelegge for arbeidsplasser som nyskapes eller som omlokaliseres som følge av strukturendringer. I en kamp alle mot alle vil Larvik være sårbar.

Jordbruket i Larvik kommune er en stor arbeidsgiver og sysselsetter direkte og indirekte 1400 personer. Bøndene gjør en av de viktigst jobbene i samfunnet, og må ha en inntekt på linje med andre yrkesgrupper i samfunnet. Larvik har svært gode forhold for allsidig jordbruk. Nedbygging av dyrket og dyrkbar mark må ikke tillates. For de dyrkbare områdene må det gis tilskudd slik at oppgraderingen svarer seg for bonden.

Jordbruket må utvikles i mer økologisk retning, med mindre bruk av innsatsmidler som krever bruk av fossil energi og bidrar til forurensning. Utmarksbeiter langs kysten og i Lågendalen må brukes til kjøttproduksjon på beitedyr, uten at store arealer av korn- og grønnsakjord brukes til grasproduksjon. Ved kjøttproduksjon på utmarksarealer og redusert kjøttforbruk kan vi redusere import av kraftfor/soya som både fører til avskoging og problemer med matforsyning til befolkningen der soyaen dyrkes. Norge importerer kraftfôr (mais/korn) dyrket på 2,5 millioner daa jord i utlandet. Folk flest må få mulighet til å handle lokalprodusert mat i forretningene og ved torghandel eller gårdsutsalg. Kolonialen og kafeen i Sigurdsgate er gode eksempler!

MDG vil foreslå å styrke landbruksseksjonen med en stilling for å styrke næringen relatert til både tradisjonelt og økologisk landbruk.

MDG vil ha levende bygder og tettsteder, og god livskvalitet for alle kommunes innbyggere, men fremtidens samfunn krever at vi konsentrerer kommunens vekst i utvalgte tettsteder og byer (Larvik, Stavern, Helgeroa, Kvelde og Tjøllingvollen er allerede valgt). Fortetting og utvidelse av de valgte senterområdene bygger opp under Klima- og energiplanen og vil muliggjøre blant annet et godt utbygd kollektivtrafikknett, et økt kundegrunnlag for offentlig og privat service og næringsvirksomhet og levende sentra samtidig som CO2 utslippet reduseres. Områdene utenfor de utvalgte tettstedene vil beholde den strukturen de har i dag.  Larvik by har ikke et entydig sentrum, men har 4 ulike sentra (Torget, Nordbyen, Øya og Fritzøe Brygge/Hammerdalen) som konkurrerer mot hverandre. En lite heldig situasjon som skyldes manglende politisk vilje til styring og omkamper ved hvert skifte av politisk flertall. MDG ønsker å satse på Torget og området ned mot indre havn som Sentrum. En prioritering som samsvarer med ”Fjordbyvisjonen”. Sentrum må få tillagt allsidige funksjoner som skaper aktivitet, arbeidsplasser og kunder, og ikke spre disse funksjonene. Ny jernbanestasjon er en slik sentral funksjon. Jernbanestasjonen må plasseres nær sentrum, som et godt kollektivknutepunkt sammen med holdeplass for pendelbusser til/fra andre mindre sentre og boligkonsentrasjoner i kommunen og tilhørende parkeringsmuligheter. Det må også legges bedre til rette for å gå og sykle til og i Sentrum. Det må være trivelig å ferdes og oppholde seg i Sentrum, og enkelt å komme dit for alle.

Biblioteket er en annen sentral funksjon. MDG registrerer at det er krefter i gang for å få flyttet biblioteket til Sanden. Det må ikke skje. Biblioteket må derimot bygges ut med en modul til og bli en forsterket funksjon i Sentrum.  Arbeidsplasser er en 3’dje sentral funksjon til tillegg til boliger for yngre og kultur. De nye kontorarbeidsplasser langs Elveveien, kunne med en annen planlegging med fordel vært lagt til Sentrum, da eventuelt sett i sammenheng med utbygging av Grandkvartalet, som har stoppet opp på grunn av manglende leietagere. Det må bli slutt på klattvis utbygging fordelt på 4 konkurrerende sentra. Det gjør bare vondt verre.

Stavern sentrum er veldig avhengig av det som skjer i sommerferien. En revitalisering er nødvendig, som både de private og kommunen må være med på.  Stavern sentrum må beholde sine servicefunksjoner, legge til rette for nye boliger og nye virksomheter. Etablering av enda en dagligvareforretning i Sollikrysset er meget uheldig og vil svekke Stavern sentrum. Det må ikke gjøres samme feilen i Stavern som i Larvik ved å satse på flere sentra.

De fleste bør finne det meste av det de trenger nær/der de bor, enten de bor i byen eller i/nær de mindre lokalsentrene, slik at de kan gå eller sykle til det meste. Et stort behov for transport er ikke et gode, spesielt ikke hvis beste mulighet er privatbil. Bilkjøring krever tid og penger som med fordel kunne brukes til noe morsommere, f.eks. samvær med barna, venner og andre fritidsaktiviteter.

Et godt kollektivtilbud er viktig for alle, både for de som ikke kan/vil kjøre privatbil og som et godt alternativ til privatbil. Med Larviks utbyggingsmønster, er jernbanestasjon lokalisert i/nær sentrum og pendelbusser til/fra lokalsentre og større boligkonsentrasjoner beste løsning. Hyppige avganger som korresponderer med togavgangene er nødvendig. På litt sikt bør både busser og de privatbilene som fortsatt er nødvendige gå på fornybar energi

Gode gang- og sykkelveier, som vedlikeholdes minst like godt som bilveien, både sommer og vinter, er nødvendig for at folk flest skal velge å gå eller sykle. Hovedplan for sykkelveier må revideres/utvides, og utbygging av strekningene i planen må prioriteres foran bilveibygging.

MDG vil prioritere skole. Nå er det lærernes og elevenes tur! Gi lærerne frihet til å bruke kompetansen sin! Lærerne må gis mer tid på elevene og mye mindre tid på administrasjon og evalueringer. Det er brukt mye penger på bygging av nye store skoler i håp om å spare penger på driften, i stedet for å satse på innholdet i skolen. Rehabilitering til dagens energistandard og tilbygg for nye spesialrom er vanligvis både økonomisk og miljømessig gunstigere. Mindre grendeskoler har vanligvis også et bedre sosialt miljø for elevene. Skolen må gis forutsigbare rammer slik at det kan planlegges med en lengre tidshorisont. Det bør satses på ” helsefremmende oppvekst” som fremmer fysisk aktivitet, kosthold og sosialt samvær etter modell fra Horten kommune. MDG foreslår å innføre mobilfri skole, og gi åpning for kursplandeling. Det må satses både på realfag og yrkesfag, samt å tilby lærerne videreutdanning etter behov.

MDG har et lokalprogram som dekker alle sektorer. For mer informasjon se vårt lokalprogram på facebook.com/ MDGLarvik

 

 

 

 

10. september 2015