Det er under en uke siden barn og ungdom markerte det de mente var et svik mot deres fremtid. De pekte på klimaendringene og miljøproblemene som er gitt dem som arv.

Uken før der igjen behandler formannskapet i Larvik søknaden om å arrangere «Verdens råeste båtrace».
Båtracet har oppstart 15. juli og avsluttes den 22. I fem av disse dagene skal den indre delen av Larviksfjorden fylles av to-skrogs racerbåter med to påhengere i king-size klassen som skyvekraft. Båtene skal rase rundt med maksimum fart og tilhørende støy.

Mange i formannskapet synes dette høres moro ut. Her var det snakk om 50 000 tilskuer, VIP-telt, parader og galla. Det uslåelige argumentet om å «sette Larvik på kartet» og løftet om at «arrangementet vil gi en bred profilering av Larvik internasjonalt» virket som honning på det store flertallet i Formannskapet. Her kunne man kanskje småhåpe på treffe en vaskeekte oljesjeik, om man var riktig heldig.

Racet ble vel nærmest presentert som et miljøtiltak der spesialkonstruerte propeller skulle rense fjorden ved å piske luft inn i sjøvannet. Nå kan man forstå at de som ikke slukte argumentene om en miljøvennlig underholdning fremstår nøkterne og kjedelige. Vi forstår også at man må kunne unne seg noe moro i en ellers grå og trist verden, – men så var det dette med profilen da.
Blir dette et riktig signal som skal sendes til barn og ungdom som etterlyste mer ansvar fra oss voksne? Det er et ønske om en bred og internasjonal profilering, men er dette den profilen vi vil Larvik skal kjennes ved?

Det ble flertall for å arrangere båtrace i sommer, for det var bare Sp og Miljøpartiet de Grønne som gikk imot. Nå vet vi ikke helt hva vi skal fortelle de ungdommene som samlet seg på torget i Larvik sist fredag.

Kanskje det at de ikke må gi opp håpet om at voksne en gang skal ta ansvar for miljøet og klimaet, –så länge det finns ungar så finns det hopp, synger Cornelis Vreeswijk med forventning i stemmen.

Hallstein Bast
Larvik MdG