Rapport fra kommunestyremøtet 15.06.2016, som også inneholder opplysninger om noen av de sakene MDGs 2 kommunestyrerepresentanter (Vinjar Rosendal og Tormod Knutsen) har arbeidet med siden MDG ble representert etter kommunevalget i 2015. Julien Piombino har også gjort en god jobb som MDG-representant i Planutvalget.

124/16: Eierskapsmelding 2016 Saken og vedtaket bestemmer hvordan Larvik kommune skal opptre som eier i selskaper som helt eller delvis er eid av kommunen. MDG foreslo følgende nytt punkt 8 i vedtaket, som ble enstemmig vedtatt: 8. Det forutsettes at Larvik kommune som eier arbeider for at selskapene bidrar til å oppfylle kommunens miljømål ved å innarbeide disse i sine strategier.

125/16: IC-utbygging Tønsberg-Skien. Politisk tilbakemelding på foreløpig forslag til planprogram. Saken dreier seg om hvilke trasealternativer og stasjonsplasseringer som skal tas med i den videre utredningsprosessen. Det er derfor viktig at vi ikke allerede nå stryker alternatver som er gode utfra et byutviklingsperspektiv. Kommunen har tidligere vedtatt at stasjonen skal være “sentrumsnær”. Tormod Knutsen, MDG fremmet følgende forslag i formannskapet; «Rådmannens innstilling vedtas med følgende tillegg til 3. Nye kombinasjoner: · Korridor 3C-1 østfra som går over i 3E-1 viderevestover, med plattformer ca. under Øvre Bøkeligate og utgang fra plattformene både ved Lilletorget og ved Bergeløkka.» Begrunnelse: Dette stasjonsalternativet gir både god tilknytning til sentrum/Lilletorget og muligheter for reisendeparkering ved Bergeløkka. Senere (når sentrum er fullt utnyttet) kan Bergeløkka også gi muligheter for ytterligere by- og sentrumsutvikling. Detaljeringsgraden i foreliggende utredning gir ikke grunnlag for nærmere vurdering og valg av alternativer. Forslaget ble tatt opp igjen i kommunestyret, og ble vedtatt med 19 mot 16 stemmer. 16=Ap 1, H 8, Frp 6, UP 1 19=Ap 11, Sp 2, SV 1, V 1, MDG 2, Krf 2

132/16: Forslag til planprogram for reguleringsplaner for gruvedrift i østre Hedrum/Andersbånn/Kodalområdet, transport til Larvik havn og nødvendige arealer i Larvik havn MDG foreslo følgende både i planutvalg, formannskap og kommunestyre: “Planprogramm legges ikke ut til offentlig ettersyn. Foreliggende dokumenter viser tilstrekkelig tydelig at en eventuell etablering av gruvedrift vil ha store konsekvenser for naturmiljø, trafikkmiljø, mulig utvikling av andre næringer og mange innbyggeres nærmiljø både i og nær gruveområdet, langs alternative transportveier og i/rundt Larvik havn. Fosfat er en begrenset naturressurs som er vital for matproduksjon/landbruk. Andre kilder og resirkulering av fosfat i husdyrgjødsel, matavfall og kloakkslam kan ventelig dekke behovet for fosfat i mange år. Etter en avveiing av behovet for ressursene som utvinnes i gruveprosjektet mot ulempene som allerede er synliggjort, finner planutvalget at områdets status som hensynssone «sikring av område for fremtidig uttak» i kommuneplanens arealdel 2015-2027 er mest hensiktsmessig i overskuelig fremtid, og at mer detaljerte planprosesser og utbygging bør utsettes til behovet for ressursen er mer presserende. Foreliggende dokumenter viser i tilstrekkelig grad at utvinning vil kreve store kostnader, som ventelig (i tillegg til konsekvensene ovenfor) vil være mer rentable når knappheten på råstoffene blir større og prisene tilsvarende høyere.” Saken ble utsatt etter forslag fra Høyre, som vil ha vurdert en rekke spørsmål nøyere og diskutere saken i et orienteringsmøte før saken eventuelt sendes på høring/offentlig ettersyn.

135/16: Nansetgata – vurdering av undergang RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: “1. Larvik komunne ønsker ikke å gå videre med planlegging av undergang ved Nordbyen, jfr. det som fremgår av dette saksfremlegg. 2. Larvik kommune vedtar at det etableres lysregulering av to fotgjengerkryssinger av Nansetgata.” Etter forslag fra Høyre vedtok Miljø-og teknikkomiteen at det skulle vurderes å bygge en fotgjenferundergang ved “Alfhild”. Denne vurderingen i form av en konsulentutredning var nå til behandling. Høyre og flere foreslo å vedta å bygge fotgjengerundergang. Sikring av myke trafikanter og tilrettelegging for økt bruk av sykkel er viktige saker for MDG. Med bakgrunn i konsulentutredningen fremmet Tormod Knutsen, MDG, følgende forslag på vegne av SV og MDG; “Rådmannens innstilling vedtas med følgende tillegg: 3. I tillegg til 2 lysregulerte opphøyede fotgjengerkryssinger som ligger inne i vedtatte planer, anmodes Statens vegvesen om å redusere skiltet fartsgrense på strekningen mellom de 2 rundkjøringene til 40 km/t (som i Nansetgata mot sentrum).” Begrunnelse: · Konsulentutredningen konkluderer slik: “Det vurderes derfor at etablering av et signalregulert gangfelt kan være en bedre trafikal løsning enn en undergang.” Det er bare naturlig for en del av skolebarna å bruke dette kryssingspunktet, og fristende for mange å ta “snarveien” over gata i plan mellom de 2 rundkjøringene for å unngå stigninger/høydeforskjeller. Det er så pass trangt i området at det ikke er mulig å anlegge ramper med tifredsstillende stigningsforhol. Også myke trafikanter som ikke skal krysse veien via undergangen må overvinne disse (unødvendige) stigningene. I tillegg beskrives omfattende ulemper for berørte eiendommer og næringsvirksomheter. · Andre skoler i kommunen har større problemer (f.eks. kryssing av Dronninensgate med langt høyere ÅDT), som eventuelt også burde få tilsvarende løsninger. · Vi har ingen barn å miste! – hverken her eller ved andre skoler – men: I tillegg til byggekostnadene på ca. 5 millioner kroner kommer grunnerverv og erstatninger samt omregulerings- og prosjekteringsutgifter. I disse omstillingstider kan slike beløp sikkert gi større trafikksikkerhetsgevinster andre steder. · Rådmannen opplyser selv at den angitte tidsplanen er meget optimistisk. En undergang vil ventelig ikke være fullført før ny skole tas i bruk. Anleggsarbeider og midlertidige løsninger er svært uheldig når elevene skal innarbeide nye “reisevaner” til den nye skolen. Olaf Holm Krf, løftet rådmannens opprinnelige forslag. Tormod Knutsen, MDG, fremmet i tillegg fellesforslag på vegne av MDG, Ap, SV, V, Sp som følger dersom rådmannens forslag ikke blir vedtatt; “I tillegg til undergang ved Alfhild, anlegges det lysregulert opphøyd gangfelt i tilknytning til busslommer ved Nordbyen, i samsvar med gjeldende planer. Bygging av undergang ble vedtatt med stort flertall, og tilleggsforslaget om lysregulert opphøyd gangfelt ved busslommene ved Nordbyen ble vedtatt mot 8 stemmer fra Frp og Høyre.

138/16: Rammesak og ståstedsanalyse 2017 – 2020 Denne saken gir politiske føringer for Rådmannens arbeide med Strategidokumentet (budsjett for 2017 og langtidsbudsjett for de 4 neste årene). MDG gjorde en avtale om å samarbeide med Ap, SV, Sp og V etter valget, hvor Det grønne skiftet er en vesentlig forutsetning. MDG har fremmet en rekke forslag med grunnlag i de “grønne” punktene i disse avtalene siden vi ble valgt inn i kommunestyret, først i saken om Strategidokument 2016-2019 i desember 2015. I den saken ble det gitt økede bevilgninger til en rekke “grønne” saker (bla bygging og vedlikehold av gang-og sykkelveier, investering og drift av ENØK-tiltak i kommunale bygninger, ladestasjoner for el-biler og sykkelhotell på jernbanestasjonen), men det ble ikke vedtatt nærmere signaler om hvordan disse tilleggsbevilgningene skulle benyttes. Bortsett fra revisjon av kommunens klima-og energiplan, er disse punktene ikke blitt vedtatt tidligere, men MDG fremmet dem igjen i rammesaken, nå med litt reviderte formuleringer som et fellesforslag: Fellesforslag MDG, Ap, Sp, SV, V til kommunestyresak 138/16 : Det er i denne saken vi må gi grønne styringssignaler til Rådmannen, hvis vi skal få realisert de mange gode «grønne» punktene i de forskjellige partienes valgprogrammer for denne kommunestyreperioden. Rådmannens innstilling vedtas med følgende tillegg: Nytt punkt 3 (innstillingens punkt 3 blir punkt 4): «Kommunestyret gir Rådmannen følgende grønne styringssignaler: 1. Det etableres stasjoner for måling av luftkvalitet/-forurensning ved trafikkerte veier gjennom boligområder i samarbeide med Vegvesenet i løpet av 2017. Vedtatt 18-17 2. Alle kommunale byggs muligheter for energiøkonomisering kartlegges i løpet av 2017, og tiltak med nedbetalingstid mindre enn 10 år gjennomføres innen 2020. Finansiering gjennom energisparekontrakter eller i egen regi, f.eks. ved bruk av «grønne obligasjoner» gjennom kommunalbanken. Det vises til økt bevilgning til ENØK-tiltak i 2016-budsjettet og langtidsbudsjettet samt ansettelsen av energirådgiver. Dette er utgifter til senere besparelser. Vedtatt 18-17 3. Det utarbeides en plan i løpet av 2017 for disponering av nye og gamle kommunale bygninger (inkludert leieavtaler) med grunnlag i opplysninger gitt i kommunestyresak 046/16. Hver gang det oppstår behov for mer bygningsareal skal det først vurderes om kommunen har annen eksisterende bygningsmasse som kan benyttes/rehabiliteres fremfor å bygge nytt. Vedtatt 19-16 inkl. 1 uavhengig (tidligere Ap) 4. Miljøkvalitet i kommunale nybygg sikres gjennom aktiv bruk av BREEAM og fornybar materialbruk inkl. tre i samsvar med gjeldende klima- og energiplan. Nybygg skal dimensjoneres for en levetid på minimum 60 år, og følges opp med tilstrekkelige bevilgninger til vedlikehold inkl. utskifting av tekniske systemer i samsvar med disses levetid. Dette gjennomføres også så vidt mulig for kommunens eldre bygningsmasse. Falt 17-18, fordi Venstre stemte mot fellesforslaget 5. Det utarbeides en plan i løpet av 2017 for utskifting av kommunale kjøretøyer til fossilfrie (el, hydrogen og biogass) etterhvert som de utrangeres/fornyes. I egne og interkommunale anbud på kjøretøyer skal det innarbeides en livsløpsanalyse både for miljø- og pengeøkonomi, og miljø skal vektes i samsvar med kommunens høye miljømål. Vedtatt 19-16 inkl 1 uavhengig (tidligere Ap) 6. Sammen med Vesar utredes mulighetene for en enklere gjenbruksstasjon på Grinda innenfor prosjekt gjenvinningsstasjon i løpet av 2017. Vedtatt 18-17 7. Holdningsskapende kampanje rettet mot bærekraftig forbruksbevissthet gjennomføres som ledd i miljøinfoprogrammet i løpet av 2017. Vedtatt 18-17 8. I løpet av 2017 utredes hvordan landbrukskontoret kan styrkes for større satsing på økologisk produksjon, kortreist mat, lokal foredling, urbant jordbruk, parsellhager, skolehager, andelsjordbruk m.m. i løpet av 2017. Vedtatt 18-17 9. I løpet av 2017 utredes hvordan miljøundervisningen kan sertifiseres i «Grønt flagg»-ordningen for å fremme elevenes kunnskaper og bevissthet omkring bærekraftig utvikling, og hvordan sertifiseringen kan innpasses i kommunens kvalitetssikringssystem. Vedtatt 18-17 10. Innkjøp av minimum 20% økologisk eller kortreist mat til institusjoner, skoler, barnehager og offentlige kantiner gjennomføres fra 2017. Vedtatt 18-17 11. Plan for utbygging av ladepunkter for el- og hybridbiler revideres og det innarbeides fyllestasjoner for hydrogen og biogass i løpet av 2017, jfr. økte bevilgninger i 2016-budsjett og langtidsbudsjett, og initiativ fra GreVe Biogass. Vedtatt 18-17 12. Det tilrettelegges for landstrøm for alle skip i Larvik havn innen 2019. Colorline har nylig tatt i bruk sitt landstrømanlegg, og det er varslet EU-krav om slike anlegg i alle havner. Falt 11-24, fordi 6 Ap og 1 V stemte mot Der et punkt ble vedtatt 18-17, stemte alle våre samarbeidspartnere for og Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig folkeparti samt en uavhengig mot. Flere høyre-representanter sier at de egentlig er enige i sak, men ikke syntes det var riktig tidspunkt for et vedtak. Jeg har ikke fått noen forklaring på hvorfor Venstre stemte mot pkt 4 om «aktiv bruk av BREEAM og fornybar materialbruk inkl. tre i samsvar med gjeldende klima- og energiplan.» Krav om landstrøm for skip i havn kommer antagelig i nær fremtid fra EU, så dette punktet løser seg nok selv. Alt i alt synes jeg vi har fått gjennomslag for mange «grønne» saker gjennom vårt samarbeide i flertallskonstellasjonen. Vi jobber videre med mange andre punkter i samarbeidsavtalen vår.

139/16: Omstilling 2016 – forslag til tiltak MDG stemte mot forslaget om en omstillingsprosess i kommunestyret i desember 2015, fordi: · En slik prosess lett kan ta fokus bort fra Det grønne skiftet, som MDG mener er den viktigste “omstillingen” kommunen står overfor · Målet var å redusere utgiftssiden på kommunens budsjett på ca 3.000.000.000 kroner med ca 30.000.000 kroner per år, altså ca 1% · Prosessen er omfattende og krever store ressurser i form av arbeidstimer i forhold til den foreslåtte innsparingen, først og fremst for kommunens ansatte (men også for politikere) · Kommunens organisasjon har vært gjennom mange slike prosesser siden 1988, og medarbeiderne er “trette og leie av” stadige slike prosesser, og ønsker å få konsentrere seg om å få gjøre en best mulig jobb for innbyggerne Prosessen hadde ganske ensidig fokus på bedriftsøkonomisk innsparing for kommunen. Under prosessen fikk MDG vedtatt følgende: 4. I tillegg til kommunens mulige bedriftsøkonomiske gevinster, skal hvert forslag også inneholde en enkel vurdering i.f.t. samfunnsøkonomiske og miljømessige virkninger, jfr. kommunens mal for saksframlegg. Forslaget om å flytte legevakta til Sandefjord er et typisk eksempel på bedriftsøkonomisk innsparing uten å ta hensyn til at innbyggerne får dårligere service, lengre reiseavstand, reisetid og reisekostnader (samt økte klimagassutslipp). Dette forslaget blir ikke lenger utredet. MDG hevder i mange saker at “de fleste bør finne det meste av det de trenger der/nær der de bor” slik at de blir mindre avhengige av bil og kan gå og sykle mer. Da prosessen var gjennomført og resultatet skulle behandles i kommunestyret, viste det seg at innsparingsforslagene i stor grad dreide seg om å droppe tiltak kommunestyret vedtok i stratetidokumentsaken i desember 2015 (dvs administrasjonens omkamp om politiske vedtak). MDG og samarbeidspartiene fikk vedtatt at følgende omstillings-/innsparingsforslag av interesse for MDG ble strøket fra kutt-lista: Skiavtale og løypekjøring 100.000 (2016) 100.000 (2017) 100.000 (2018) Sykkelhotell 500.000 (2016) Miljøinfo. program og oppf. tiltak i klima- og energiplanen 200.000 (2016) 200.000 (2017) 200.000 (2018) 200.000 (2019) Redusert veivedlikehold må ikke ramme vedlikehold av gang- og sykkelveier.

163/16: Interpellasjon – innfyll kunstgressbane MDG har stilt spørsmål i de fleste kommunene i Vestfold (og resten av landet) om bruk av gummigranulat og plastgranulat nder kunstgress på fotballbaner. Vinjar Rosendal som sitter I kommunestyret for Larvik MDG hadde sendt Ordføreren en interpelllasjon om dette og foreslått følgende vedtak: “Kommunestyret ber Rådmannen påse at alle nye kunstgressbaner får miljøvennlig granulat og at granulater av gamle bildekk ikke brukes som infyll Kommunestyret ber også Rådmannen utarbeide en handlingsplan for å forhindre avrenning av granulater til vassdrag. Kommunestyret ber om at det tas initiativ overfor nasjonale helsemyndigheter for å få avklart om det foreligger økt helserisiko for barn og unge ved å spille på kunstgressbaner.” Ordføreren svarte på interpellasjonen før det ble stemt over forslaget, som falt i det kun 6 stemte for. 6=MDG 2, V 1, H 2, Frp 1 Ordføreren opplyste at administrasjonen i alle fall ville følge opp hva som skjer med dette spørsmålet på landsbasis.