Klima- og energiplanens målsetting:

For Larvik kommune er det satt et overordnet mål:

«For å bidra til at Larvik kommune skal bli en mer attraktiv, livskraftig og levende kommune skal Larvik kommune som samfunn:

• redusere sine direkte utslipp av klimagasser med 30 % innen 2020 med utgangspunkt i 1990-nivå. Reduksjonen skal omfatte alle direkte utslipp, det vil si fra f.eks. næring, industri, landbruk, innbyggere og tjenesteyting;
• sikres mot skadevirkninger som følge av klimaendringer
• være karbonnøytralt innen 2030»

Dette er ambisiøse men nødvendige mål dersom Larvik skal bidra i tilstrekkelig grad til at verden oppnår FN’s mål om å stoppe menneskeskapte klimaendringer og temperaturstigning ved +2 grader Celsius.

• Hvor er de største CO2-utslippene og det største energiforbruket?
• Hvordan kan vi nå disse målene?

Fra Faktadelen kan vi lese ut en del om CO2-utslipp og energibruk i Larvik i 2009:

CO2-utslipp 2009 i Larvik (opplysningene kommer visst fra litt forskjellige statistikk-kilder, og stemmer ikke nøyaktig hvis vi summerer):

Totalt 210 000 tonn CO2-ekvivalenter.

Av dette er ca. 55% veitrafikk og ca. 15% annen mobil forbrenning. Veitrafikken gir ca. 85 000 tonn fra personbiler og andre lette kjøretøyer samt ca. 35 000 tonn fra tunge kjøretøyer. Resten (ca30%) er i hovedsak stasjonær forbrenning. Dette er utslipp fra industri og bergverk, andre prosessutslipp, jordbruk samt øvrig oppvarming.

Energibruk i Larvik 2009 (utredning om stasjonær energi utført av Skagerak Energi i 2011):

Stasjonær energibruk er ca. 850 GWh (gigawatt-timer). Av dette er ca. 680 GWh elektrisitet, ca. 90 GWh biobrensel og resten (ca. 80 GWh) fossil energi (olje og gass). Det aller meste av elektrisiteten som produseres i Norge er vannkraft (og altså fornybar).  *)

Av det totale energiforbruket, går ca. 400 GWh til husholdninger, ca. 250 GWh til tjenesteyting (offentlig og privat) og resten (ca. 200 GWh til) industri, bergverk og primærnæring. En stor del av dette går til oppvarming, spesielt i boliger.

28% av boligene har bare elektrisk oppvarming mens 60% har elektrisitet kombinert med annen (tilleggs-)varme. 88% har altså elektrisitet som eneste eller viktigste varmekilde.

Hvordan kan vi sammenfatte dette?

• En vesentlig del av CO2-utslippet kommer fra veitransport, hvorav mye fra personbiler.
• Det meste av den stasjonære energibruken er elektrisitet, og mye av denne går til oppvarming, hvorav mye i boliger (og i bygninger for offentlig og privat tjenesteyting).
• 88% av boligene har elektrisk oppvarming, enten som eneste varmekilde (28%) eller kombinert med annen tilleggs-varme (60%).

Hvordan kan vi oppfylle målene i klima- og energiplanen?

• Redusere transportbehovene (ved et utbyggingsmønster som gjør at de fleste finner det meste av det de trenger nær der de bor, og derfor får mindre behov for å reise).
• Overføre en stor del av reisene til kollektivmidler, sykkel og gange, og benytte busser som går på biogass, elektrisitet eller hydrogen (i tillegg til tog på lengre reiser).
• Fornye personbilparken, slik at den går på fornybar energi (elektrisitet, hydrogen) og kan brukes til de reisene som (åpenbart med Larviks eksisterende utbyggingsmønster, som også må være en del av den fremtidige bebyggelsen) må gjennomføres med «personbil».
• Bygge all ny bebyggelse med nullutslipps-/plusshus-standard.
• Rehabilitere eldre bebyggelse både ved tilleggsisolering (for å redusere energibruk) og varmesystemer som krever mindre elektrisitet, til tilnærmet nullutslipps-/plusshus-standard.
• Energiøkonomisering i alle næringer (0 netto CO2-utslipp og redusert forbruk av elektrisitet).
• Benytte innspart elektrisitet til drift av el- og hydrogenbiler (også til varetransport).
• Bygge ut fornybar energiproduksjon (elektrisitet fra vind og sol) til bruk i transportsektoren.

Klima- og energiplanens tiltak:

Mange av disse punktene finnes også i planens tiltak. Det er imidlertid ingen prognoser på hva de enkelte tiltakene kan bidra med, alene og i sum. Det finnes heller ikke statistikk som gjør det mulig å følge utviklingen fram mot de årstallene det er satt mål for. Kommunen har imidlertid anskaffet et styrings-system for å følge opp sin egen virksomhet.

Kommunen har heller ikke myndighet og mulighet til å styre på langt nær alle disse punktene. Mange av dem er avhengig av at vi alle som innbyggere både endrer holdninger og handlingsmønstre.

Klima- og energiplanen skal revideres i kommende kommunestyreperiode:

For å forsikre oss om at dette er gjennomførbart, må vi kunne lage prognoser for hvor mye de enkelte tiltakene kan bidra med, og ha tilstrekkelig nøyaktig statistikk for å følge opp at tiltakene gir den forutsatte effekten.

For Miljøpartiet De Grønne (MDG)

Tormod Knutsen

*) Vi har et felles kraftmarked i Norden, og en begrenset overføringskapasitet mellom disse landene og videre til Tyskland. Vi selger derfor «opprinnelsesgaranti» for fornybar kraft til disse landene for en langt større del av vår kraftproduksjon enn vi faktisk kan overføre – en «lur» forretningside! Hvis vi forfølger denne «markedsøkonom-logikken», må vi korrigere for at 45% av elektrisiteten er «kjøpt tilbake» fra varmekraftverk med fossil brensel (og 32% fra kjernekraft) i disse landene. Da må vi i så fall legge dette til CO2-utslippene ovenfor.