Program

MILJØPARTIET De GRØNNE – LARVIK LOKALPARTIPROGRAM 2015-2019

  1. Verdigrunnlag

Miljøpartiet De Grønne går til valg på et politisk program som peker ut en ny, økologisk bærekraftig og framtidsorientert samfunnsutvikling for Norge. De

Grønne har fokus på livskvalitet for alle, framfor et stadig økende konsum. Vi ønsker at Norge skal vise i praksis at et bærekraftig samfunn er en positiv mulighet – til beste for alle. En framtidsrettet politikk krever nytenkning og endringer innen mange områder.

I dag er vårt livsgrunnlag på jorda kritisk truet. Menneskelig aktivitet fører til at andre arter utryddes i et raskere tempo enn noen gang tidligere i historien. Menneskeskapte giftstoffer er spredt tvers igjennom det globale økosystemet. Ressursgrunnlaget vårt trues gjennom overbeskatning og ikke-fornybare resurser utnyttes slik at vårt livsmiljø ødelegges av forurensning. Den pågående globale oppvarmingen fører til akselererende nedsmelting i polområdene og en økt frekvens av ekstremvær, som tørke eller flom, fører til tap av jordbruksland og drikkevann. Livet i havet trues på grunn av oppvarming og forsuring, mens jordens befolkning er avhengig av et levende hav for tilstrekkelig matforsyning.

Denne alvorlige situasjonen krever handling i alle land og godt internasjonalt samarbeid. De Grønne vil likevel ikke vente på global enighet, men benytte Norges særegne posisjon – både økonomisk og politisk til å utvikle oss som et foregangsland. Det krever at vi kutter våre klimagassutslipp og bygger et klimanøytralt samfunn med framtidsrettede energiformer, mindre sløsing med viktige ressurser og vern av naturmangfoldet. Vi tar viktige internasjonale miljøforpliktelser på alvor og vil stanse utslipp som truer helse og miljø.

Både økende folketall og økende forbruk bidrar til at vi belaster naturen mer. I Norge er det viktig å redusere ressursforbruket og velge en mer miljøvennlig livsstil. Både global rettferdighet og solidaritet med kommende generasjoner krever et mer bærekraftig forbruksmønster. Samtidig har ny teknologiutvikling og utprøving og igangsetting av fornybar energiproduksjon en viktig plass. Vi må frigjøre oss fra avhengigheten av fossil energi, som både gir store miljøproblemer og er en begrenset ressurs som uansett må erstattes med andre energiformer.

De Grønne vil omgjøre Finansdepartementet til Bærekraftdepartementet (BKD). Departementet skal pålegges å se økonomisk politikk i sammenheng med virkningene på klima og miljø, og det skal ha myndighet til å samordne slik at alle sektorer trekker i bærekraftig retning. Omstilling til et framtidsrettet grønt samfunn er avhengig av nytenkning og aktiv innsats som inkluderer og engasjerer næringsliv, organisasjoner og hver enkelt av oss. Staten og kommunene må oppmuntre og skape gode vilkår for andre aktørers innsats, og lære av deres ideer og erfaringer. For lokalvalget som kommer i september 2015 gjelder det å tenke globalt og handle lokalt, underforstått at vi i Larvik kan bidra ved å endre måten vi driver kommunen i bærekraftig retning.

Gå inn på MDG’s nasjonale arbeidsprogram og se hvilke overordnede saker vi jobber med.

LINK: MDG Arbeidsprogram https://www.mdg.no/content/uploads/2013/06/MDG_Arbeidsprogram_web. pdf

LINK: MDG Prinsipp program https://www.mdg.no/content/uploads/2013/06/MDG_Prinsipprogram_web. pdf

2. Lokalprogram De Grønne Larvik

2.1  Generelt

Larvik kommune må bli en attraktiv kommune for dagens og fremtidens innbyggere og virksomheter. Det må legges til rette for at grønn smart industri og virksomheter finner veien til Larvik, samtidig som eksisterende husholdninger og virksomheter oppmuntres til å velge bærekraftige drifts- og bruksmodeller. Larvik trenger nye arbeidsplasser, og politikerne sammen med kommuneadministrasjonen og næringslivet må prioritere tilretteleggingen for dette uten at dette går på bekostning av andre sektorer. MDG har med basis i sitt nasjonale arbeidsprogram valgt å fokusere på grønne lokale saker som fortjener større oppmerksomhet i Larvik og som MDG vil fronte dersom velgerne gir oss tillitt.

2.2 Demokrati – politisk styring – kommunal forvaltning – økonomi

  •  Styrke nærdemokratiet i Larvik, og invitere til bred deltakelse i planprosessene for alle grupper i lokalmiljøene
  •  Bidra til en saklig, konstruktiv og profesjonell politisk debatt i Larviks politiske fora.
  •  Gå inn for at Larvik kommune og Vestfold Fylkeskommune gjennomfører folkeavstemninger om viktige enkeltspørsmål
  •  At spørsmål om sammenslåing av kommuner skal avgjøres lokalt
  • Opprettholdelse av boplikt i utvalgte områder for å sikre lokalområdenes identitet og kontinuitet.
  • Redusere kommunes gjeldsbyrde.
  • Prioritere rehabilitering og tilpasning av eksisterende bygg framfor riving og nyoppføring
  • Optimalisere kommunens boligmasse. Det skal utarbeides en levende langsiktig plan for gjenbruk og ombruk av bygninger. Alle planer om nybygg skal vurderes opp mot denne planen før nybygg vedtas.
  • Sikre forsvarlige rammer for drift – og vedlikehold av eksisterende bygningsmasse slik at bygningene når planlagt levetid
  • Forenkle prosedyrer for offentlig saksbehandling av etablering av små private anlegg for miljøvennlig energiproduksjon
  • Prioritere offentlig innkjøp som stimulerer det grønne skiftet.

2.3 Kommuneplanlegging – Sentrumsutvikling –

Næringsutvikling – Landbruk

  •  Areal- og ressursforvaltningen skal ta hensyn til pågående klimaendringer, og øke innsatsen forklimatilpasning innen infrastruktur, matproduksjon og generell beredskap
  • Samarbeide om arealplanleggingen med omkringliggende kommuner, med sikte på et samlet utbyggingsmønster som minimerer transportbehovene
  • Styrke Larvik sentrum, Stavern, Helgeroa, Kvelde og Tjodalyng slik at de vil fungere som viktige knutepunkt i kommunen
  • Stimulere til å føre en plan- og næringspolitikk som medfører at dagligvarehandel og ofte brukte servicetilbud blir tilgjengelige for de fleste innen kort avstand fra hjemmet. Andre arbeidsplasser bør så vidt mulig lokaliseres til sentrum eller til kollektivknutepunkt
  • Nei til søndagsåpne butikker
  • Etablere regionale sentre for entreprenørskap og innovasjon, som et samarbeid mellom entreprenører, annet næringsliv, læresteder og aktuelle offentlige instanser, for om å skape vekst fra grasrota innen sosialt og grønt entreprenørskap
  • Skape nye arbeidsplasser innen grønn smart industri alene og i samarbeid med nabokommune.
  • Sørge for at tilrettelagte industri og næringsområder er tilgjengelig
  • Kreve at tiltak og strategier i kommunale klimaplaner forankres i politiske vedtak
  • Kreve at sårbarhetsanalyser i forbindelse med arealplanleggingen skal ta hensyn til kommende klimaendringer. Dette er viktig for å sikre det biologiske mangfoldet for framtiden
  • Føre en næringspolitikk, inkludert landbrukspolitikk, som stimulerer til etablering av flere arbeidsplasser i distriktene slik at transportbehovet reduseres
  • At kommunale planer skal kunne sette øvre, men ikke nedre, grenser for størrelsen på nye boliger, og at det ikke alltid må settes krav om minste antall parkeringsplasser per bolig
  • Øke støtten til bønders arbeid med bevaring av plante- og dyregenetiske ressurser
  • Ta vare på matjorda
  • Øke støtten betydelig til ordinær ny- og gjendyrking av matjord samt grøfting, innen rammene av klimahensyn og naturmangfoldloven
  • Legge til rette for mer andelslandbruk, flere kolonihager, parsell- og skolehager og andre former for matproduksjon i byer og tettsteder

2.4 Miljø – Energi – Samferdsel – Transport

  • Prioritere ny trase for jernbane gjennom Larvik spesielt og Vestfold generelt. Utbygging avdobbeltspor i Inter City-triangelet bør fullføres innen 2023
  • Potensialet for energieffektivisering er stort. De Grønne ønsker en betydelig sterkere satsing på energisparing i bygninger, sammen med økt bruk av fornybare energikilder som solkraft, solvarme, jordvarme og sjøvarme
  • Øke produksjonen av biogass fra kilder som avfall, kloakk, husdyr- og fiskegjødsel vesentlig
  • At nye bygg i byene både skal være areal- og energieffektive og bidra til naturmangfoldet, for eksempel med grønne tak og fasader
  • Opprette en gjenbruksstasjon i tilknytning til Grinda
  • Stimulere til lokalt samarbeid om fornybar energi
  • Totalforby import og omsetning av regnskogtømmer hentet fra sårbare/truede naturlige bestander og ikke-bærekraftige plantasjer. Forby planting av sitkagran og andre fremmede treslag i store bestander, og redusere utbredelsen av slike bestander
  • Legge til rette for at skip i Larvik havn i størst mulig grad skal forsynes med strøm fra land.
  • Transportplan for Larvik by må inn i Nasjonal Transportplan(NTP). Det må legges press sentralt på at vei og jernbane koordineres i både planleggings- og utførelsesfasen
  • Prioritere myke trafikanter i byer og tettbygde strøk ved å satse sterkt på utbygging av sammenhengende gang- og sykkelveier. Veiene skal være framkommelige hele året, også for funksjonshemmede
  • Sterkt redusere bruken av veisalting ved å strø med sand

2.5 Skole /barnehager

  • Skole og barnehage skal være en trygg arena for læring og sosial aktivitet
  • Det skal satses både på realfag og praktiske fag i grunnskolen
  • Innføre én time fysisk aktivitet om dagen i grunnskolen
  • Introdusere programmering i grunnskolen
  • Åpne for en moderat utvidelse av skolenes anledning til å gruppere elevene etter nivå og interesser, spesielt i matematikk og språkfag
  • Ha yrkesrelevant praksisopplæring fra første år på yrkesfaglige program i videregående skole. Praksisen skal skje i nært samarbeid mellom skole og næringsliv. I ungdomsskolen bør adgangen til å prøve ut forskjellige yrker utvides
  • Forby reklame i skoler og barnehager, samt stille strenge krav til omfang eller relevans av reklame i andre offentlige bygg. Uadressert reklame, herunder reklamebilag og innstikk i aviser, skal kun deles ut til de som aktivt samtykker i å motta slik reklame.
  • Sørge for nok barnehageplasser til dem som ønsker det, med løpende opptak etter at barnet har fylt ett år. Foreldre skal ha reell frihet til å velge å sende barna i barnehage eller ikke, og mellom hel- og deltidstilbud
  • At små barn skal få plass i barnehagen som ligger nærmest hjemmet, på samme måte som skolebarn skal få plass på nærmeste barneskole og ungdomsskole
  • At kommunen skal ha ansvar for å språkteste barn før fylte fem år hvis de synes å ha mangelfull språklig utvikling. De som trenger det må få tilbud om ekstra språkopplæring før skolestart
  • Forby brus- og godteriautomater på skoler og helseinstitusjoner
  • Følge opp at innvandrerkvinner deltar i introduksjonsprogrammet, slik at flere kommer ut i jobb og kan delta aktivt i samfunnet
  • Satse på yrkesfag i ungdomskole og videregående skole.
  • Krav om lærlingplasser hos entreprenører skal bli en del av kommunens prosjekter

2.6 Helse og sosial

  • Legge til rette for at eldre skal kunne bo hjemme så lenge som mulig, også ved å støtte opp om de pårørendes innsats
  • Bruke pårørende som en ressurs i arbeidet med rehabilitering og habilitering
  • Tilby sunnere, bedre og mer varierte måltider på offentlige helse- og omsorgsinstitusjoner, også til allergikere og vegetarianere
  • Legge til rette for at sykehjemslege overtar som fastlege for alle med fast sykehjemsplass
  • Styrke kompetansen i barnevernet og ved krisesentrene
  • Legge til rette for ungbo-boliger i tilknytning til eksisterende og nye boligområder, for å hjelpe unge inn på boligmarkedet. Boligene skal være tidsbegrenset med en øvre aldersgrense
  • At det opprettes lokale, offentlige finansierte nettsentre, der personer med lav nettkompetanse kan få hjelp til tjenester som blir mer og mer nettbasert slik som betaling av regninger, kjøp av billetter etc. Dette kan f.eks legges i forbindelse med lokal helsestasjon, og må være et gratis lavterskeltilbud

2.7 Kultur og Idrett

  • Sikre et mangfold av frivillige og offentlige kultur- og idrettsaktiviteter rettet mot ungdom i korps, kor, amatørteater og -spill, ungdomshus, kulturhus, og i ulike idretter
  • Gi biblioteket økte ressurser til utlånsmateriell, samt mer brukervennlige lokaler og åpningstider.
  • Forbedre de digitale utlånsordningene fra bibliotekene
  • Vurdere å overføre ansvaret for kulturminnevernet fra fylkeskommunen til fylkesmannen
  • Sikre et mangfold av frivillige og offentlige kultur- og idrettsaktiviteter rettet mot ungdom i korps, kor, amatørteater og -spill, ungdomshus, kulturhus, og i ulike idretter
  • Gi biblioteket økte ressurser til utlånsmateriell, samt mer brukervennlige lokaler og åpningstider.
  • Forbedre de digitale utlånsordningene fra bibliotekene
  • Vurdere å overføre ansvaret for kulturminnevernet fra fylkeskommunen til fylkesma